Mine sjelevenner

Det er rart hvordan vi alltid tenker grasset er grønnere på den andre siden. Hvordan noe man gleder seg til i så mange år, ikke er så stort når man kommer dit. Man tenker det alltid vil skje spennende ting, det finnes alltid noe å gjøre, alle mulighetene til å gå på skattejakt i butikkene & livet vil være fantastisk. Det er rart når man kommer dit, og det ikke er slik man hadde tenkt i hodet i alle de årene. Sånn føler jeg det for tiden om Oslo. Hovedstaden vår. Min drømmeby. Mitt fantastiske bosted. Jeg elsker Oslo på mange måter, men er allikevel skuffet. Det er ikke det jeg hadde tenkt. Jeg tenkte alltid at livet her ville være helt fantastisk. Det ville alltid være klær å shoppe man ikke får andre steder. Det er jo her det skjer, her har man jo alt. Man kommer seg overalt til enhver tid. Man møter nye, spennende mennesker. Man kan gjøre nøyaktig som man vil. Dra ut på byen når som helst og prøve livet om natten. Men på mange måter er det ikke helt slik. Kanskje det er min studie-depresjon som ødelegger mitt syn for Oslo. Kanskje det er savnet til alle jentene jeg har hjemme. Man trodde kanskje det kom til å bli som Carrie har det i Sex og singelliv, men som hun opplever når hun drar til Paris, en storby er kun en stor by uten de beste jentene. Det er ikke det samme å ikke kunne dra på shopping med bestevenninnen. Å ikke ha "speilene" rundt deg, som forteller deg når det er noe du fortjener eller noe du ikke fortjener. De du kan fortelle alt til, uansett hva det er. Som kommer til hvilken som helst time i døgnet. Jentene du kan dra ut på byen med og ha det moro uansett. Jentene du kan sove hos, og ha det koselig med til lunsj. De er alltid der. De elsker deg for den du er.

Kanskje man ikke forstår hva man har før man mister det, eller i hvertfall mister tilgjengeligheten 24 timer i døgnet. Når man ikke kan komme på ulike fester, bursdager eller bare ettermiddagskos pga. ansvar i byen. I storbyen. I Tigerstaden jeg har ventet på og som har ventet på meg hele livet. Uten jentene mine er storbyen kun en stor by. Det er mange muligheter her, men det er allikevel begrenset. Det meste er dyrt om man skal prøve noe nytt som hobby eller bruke litt tid å dra på shopping. Det meste er begrenset når du ikke har de spesielle til å gjøre det med deg.

Det er også rart å merke at når jentene først kommer, har ting forandret seg. Kanskje det er meg, kanskje det er dem, kanskje oss alle. Vi forstår ikke lenger oss på hverandre på samme måte. Hva som er viktig for meg, er ikke viktig for dem på den samme måten. Det som er viktig for dem, har ikke den samme betydningen for meg lenger. Ved å ha endret min lokasjon, har også en del av meg endret. Det jeg må tenke på hver dag, ansvaret jeg har & livet jeg har nå. Fylt med nye stunder, studier & å utvikle meg videre. Det er vanskelig å merke at jeg flytter lenger unna fra dem hele tiden og ikke kunne stoppe det. Det er vanskelig å vite at det vil fortsette slik, siden vi hele tiden flytter på oss og begynner på nye kapitler i livet. Vi har ingen kontroll.  Jeg har ingen kontroll.

Men, hva vet vel jeg. Det eneste jeg vet er at jeg savner mine beste venninner, mine speil, mine skatter, mine leksevenner, mine shoppingpartnere - mine sjelevenner. Jeg savner hvordan det pleide å være, selvom jeg er glad jeg er på et nytt sted. Jeg savner å ha dem med meg & at de forstår meg. Jeg savner å ha noen å snakke med om alt til alle tider & som er tilgjengelige når som helst.

Jeg savner mine beste venninner.



- Veronica




Kommentarer

  1. Huff, ja, den følelsen er så rar og trist når man merker at man forandrer seg og at de forandrer seg, og at man ikke kan gjøre noe med det. Men jeg tror at det ofte føles ekstra sånn akkurat det første året dere er fra hverandre, fordi det skjer så mye med alle da.. Første gang alene liksom.. Også går det seg mer til etterhvert, og plutselig passer man sammen igjen liksom..

    SvarSlett
  2. <3 gode fine sjelevennen min, jeg er uendelig masse glad i deg! Xx p

    SvarSlett
  3. Jeg er alltid her, bestevenninnen min. Ilu, G-Unit

    SvarSlett
  4. Dere er så fine, er uendelig glad i dere og!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg