Paris, tu me manque
Ah, som jeg savner Paris. Den vakre byen. Vakre bygninger og kjente monumenter som alltid er i bakgrunnen som på film. God mat hver eneste dag. Byen hvor kjærligheten er stor & den vises offentlig hele tiden. Byen hvor natten er som dagen - på natten viser Paris sitt sanne og vakre jeg. Byen hvor det er uendelige mange muligheter for å finne skatter i butikkene. Hvor du kan finne hva som helst, når som helst. Byen hvor menneskene er koselige døgnet rundt, der du blir kjent med helt ukjente, men koselige mennesker på metroen og bussen. Byen som er fylt av vakre mennesker & mennesker som bryr seg om stil. Byen hvor du lærer for hvert steg du tar. Byen hvor det snakkes et fantastisk språk. Den fantastiske byen der du kan være akkurat den du vil. Du kan være akkurat deg selv, men også få noe som føltes ut som en ny begynnelse.
Okej, så maler jeg det kanskje litt vel rosenrødt. Selvfølgelig var det overskyet vær, du har ikke råd til å finne deg skatter hver eneste dag, all maten er ikke fantastisk, alle menneskene er helt klart ikke så imøtekommende og koselige & for dem som bor der, er vel hver dag en vanlig og ordinær dag. Men for meg føltes det annerledes ut. Vi opplevde for første gang følelsen og redselen for å virkelig bli skadet eller verre, sent på natten som jenter i en storby, men samtidig ble jeg kjent med en ordentlig og koselig fransk fyr på den timelange bussturen hjem til Paris. Paris er som en hvilken som annen storby med sine bakdeler & fordeler. Med sine skitne strøk, men også de vakreste plassene. Med sine overlegne & uhyggelige mennesker, men også de mest fantastiske & kunnskapsrike menneskene. Det er ordinær storby, men det var en storby jeg virkelig forelsket meg i. Første gangen jeg var der, var jeg skuffet. Alle klisjene & forventningene ble ikke oppfylt, men denne gangen ble de det. Jeg slang meg kanskje mer ut i det parisiske livet denne gangen. Kanskje jeg er mer voksen, men samtidig mer ung av meg.
Det jeg prøver å si er at jeg allerede savner Paris. Jeg savnet Paris det øyeblikket jeg visste vi skulle dra fra hotellet. Det øyeblikket vi landet på Gardemoen. Det øyeblikket jeg var på innsiden av leiligheten min. Jeg savner det parisiske livet & livstilen. En uke uten ansvar, uten forventninger som stilles til en. Dager fylt med kun glede, opplevelser & nye bekjentskap. Åpenheten, ærligheten & nattens liv. Jeg savner å være bekymringsløs & uredd. Kanskje jeg savner den jeg var i Paris. Den personen jeg følte jeg kunne være. Den siden av meg som alltid slippes fri i nye land & på ukjente steder.
Med andre ord, Paris, tu me manque.
Okej, så maler jeg det kanskje litt vel rosenrødt. Selvfølgelig var det overskyet vær, du har ikke råd til å finne deg skatter hver eneste dag, all maten er ikke fantastisk, alle menneskene er helt klart ikke så imøtekommende og koselige & for dem som bor der, er vel hver dag en vanlig og ordinær dag. Men for meg føltes det annerledes ut. Vi opplevde for første gang følelsen og redselen for å virkelig bli skadet eller verre, sent på natten som jenter i en storby, men samtidig ble jeg kjent med en ordentlig og koselig fransk fyr på den timelange bussturen hjem til Paris. Paris er som en hvilken som annen storby med sine bakdeler & fordeler. Med sine skitne strøk, men også de vakreste plassene. Med sine overlegne & uhyggelige mennesker, men også de mest fantastiske & kunnskapsrike menneskene. Det er ordinær storby, men det var en storby jeg virkelig forelsket meg i. Første gangen jeg var der, var jeg skuffet. Alle klisjene & forventningene ble ikke oppfylt, men denne gangen ble de det. Jeg slang meg kanskje mer ut i det parisiske livet denne gangen. Kanskje jeg er mer voksen, men samtidig mer ung av meg.
Det jeg prøver å si er at jeg allerede savner Paris. Jeg savnet Paris det øyeblikket jeg visste vi skulle dra fra hotellet. Det øyeblikket vi landet på Gardemoen. Det øyeblikket jeg var på innsiden av leiligheten min. Jeg savner det parisiske livet & livstilen. En uke uten ansvar, uten forventninger som stilles til en. Dager fylt med kun glede, opplevelser & nye bekjentskap. Åpenheten, ærligheten & nattens liv. Jeg savner å være bekymringsløs & uredd. Kanskje jeg savner den jeg var i Paris. Den personen jeg følte jeg kunne være. Den siden av meg som alltid slippes fri i nye land & på ukjente steder.
Med andre ord, Paris, tu me manque.
- Veronica
Kommentarer
Legg inn en kommentar