dagen etter 13 februar

vel, nå er den kjente dagen her. dagen som kommer før 15 februar, men etter 13 februar. dagen hvor kjærligheten vises, eller gråtes over å mangle. dagen mange ser frem til, noen ikke bryr seg om, noen gruer seg til. dagen vi har hørt om fra vi var små, lest om i velkjente romaner, sett på utallelige filmer, snakket om i flere timer, tenkt over i flere minutter. den ene dagen.

i mine øyne er det kun en dag. en dag delt på trehundreogsekstifem dager. med andre ord, det er fortsatt trehundreogsekstifire andre dager. så mange dager vi også kan bruke på å vise frem den kjærligheten vi har for hverandre. dager vi også bør se frem til. vi bør ikke vente til den ene dagen i året med å si hva vi føler eller håpe på at den rette gjør det. hva med alle de andre dagene? alle mulighetene, øyeblikkene, stundene vi kan lette på hjertet. hva med dem?

dette året har ikke jeg noe spesielt på hjertet. jeg gruer meg ikke, jeg bryr meg, jeg ser frem til denne dagen som alle andre dager. allikevel, er det alltids et lite håp som har sittet i hjertet siden jeg var ei lita jente og skrev kjærlighetsbrev til den spesielle gutten i klassen. for de som kjenner meg, så vil de nok si jeg fortsatt er håpløs romantisk.

men som sagt, det er kun en dag. en dag jeg skal tilbringe med noen herlige jenter.


20121109-202358.jpg

- Veronica

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg