ett skritt nærmere
Enda en eksamen gjennomført - bestått med karakteren D. Det er vel ikke akkurat den beste karakteren, men heller ikke den verste vil jeg si. Jeg kunne jo strøket - jeg kunne jo fått en karakter mindre. Eksamnen varte i 30 minutter - PÅ fransk, om fransk historie og kultur fra Alfred Dreyfus og La belle epoque på 1800tallet - til Holland som ble valgt til president nå i 2012. Med andre ord, mye pensum på kort tid.
Og heller ikke så lett å snakke om på fransk. det var forsåvidt det verste under eksamnen - å uttrykke meg. for jeg kunne alle de viktigste historiske hendelsene, presidentenes ståsted og meninger - til og med datoer og mnd når ulike hendelser skjedde, men jeg kom aldri så langt at jeg fikk sagt det. heldigvis fikk jeg snakke lenge og fritt om Charles de gaulle og presidenten Francois mitterand, noe som reddet meg. ellers var det en del mislykkede forsøk på å blant annet forklare at presidenten ville "avskaffe dødsstraff"- jeg kunne jo ikke akkurat uttrykket for det på fransk. men tilslutt forstod sensor meg og akkurat det syns han var veldig bra jeg kunne. ei jente kan jo være litt heldig og. foruten det greide jeg å prestere å si at franskmennene har åtte uker med betalt ferie (jeg tenkte jo på studentene og fikk ikke med meg "betalte") og at en arbeidsdag varer til fire, mens sensor spurte om pensjonsalderen - jaja, de lo i hvertfall godt og jeg lo med, så da var jo alt godt i seminarom 8 i P. A munchs hus på blindern.
Nå er jeg i hvertfall ett skritt nærmere målet. ett skritt nærmere å bestå et semester i fransk. få 30 studiepoeng. få mindre i lån. få gjennomført noe for min egen del.
og ps: det var faktisk ikke så veldig skummelt. jeg tror kanskje sensoren enten a) så nervøsiteten i mine redselsfulle øyne, b) likte at jeg var rolig og tørte å se han rett inn i øynene, c) trodde jeg var såpass dum at han kun kunne være hyggelig (ingen nytte med "grilling" mot ei som ikke kan noen ting) eller d) han likte meg og følte jeg kunne mer enn jeg fikk bevist ved franskpratinga.
jeg satser på d.
Og heller ikke så lett å snakke om på fransk. det var forsåvidt det verste under eksamnen - å uttrykke meg. for jeg kunne alle de viktigste historiske hendelsene, presidentenes ståsted og meninger - til og med datoer og mnd når ulike hendelser skjedde, men jeg kom aldri så langt at jeg fikk sagt det. heldigvis fikk jeg snakke lenge og fritt om Charles de gaulle og presidenten Francois mitterand, noe som reddet meg. ellers var det en del mislykkede forsøk på å blant annet forklare at presidenten ville "avskaffe dødsstraff"- jeg kunne jo ikke akkurat uttrykket for det på fransk. men tilslutt forstod sensor meg og akkurat det syns han var veldig bra jeg kunne. ei jente kan jo være litt heldig og. foruten det greide jeg å prestere å si at franskmennene har åtte uker med betalt ferie (jeg tenkte jo på studentene og fikk ikke med meg "betalte") og at en arbeidsdag varer til fire, mens sensor spurte om pensjonsalderen - jaja, de lo i hvertfall godt og jeg lo med, så da var jo alt godt i seminarom 8 i P. A munchs hus på blindern.
Nå er jeg i hvertfall ett skritt nærmere målet. ett skritt nærmere å bestå et semester i fransk. få 30 studiepoeng. få mindre i lån. få gjennomført noe for min egen del.
og ps: det var faktisk ikke så veldig skummelt. jeg tror kanskje sensoren enten a) så nervøsiteten i mine redselsfulle øyne, b) likte at jeg var rolig og tørte å se han rett inn i øynene, c) trodde jeg var såpass dum at han kun kunne være hyggelig (ingen nytte med "grilling" mot ei som ikke kan noen ting) eller d) han likte meg og følte jeg kunne mer enn jeg fikk bevist ved franskpratinga.
jeg satser på d.
- Veronica
Kommentarer
Legg inn en kommentar