Tja, da er man vel kanskje litt "screwed"?
I en hverdag full av studier, en årstid som nærmer seg desember & mailer fra organisasjoner som Across the pond & Sonor, merker jeg tankene begynner å surre rundt hva jeg egentlig skal gjøre neste år. Tiden går fort og skal man til f. eks utlandet, begynner planleggingen snart. Hva skal jeg studere, hva skal jeg satse på, hva skal det bli av meg?
En ting jeg er sikker på er at jeg må studere noe jeg elsker. Ved å nå gå på et studium jeg føler jeg ikke får bruk for, hvor det ikke er et mål & selve studievalget er veldig feil, så merker jeg at jeg må velge noe jeg er lidenskapelig opptatt av. Det må enten være et studium som jeg elsker eller i hvertfall et yrke eller mål i enden av tunnelen. Slik at selv om jeg ikke syns mitt år med fransk har hjulpet meg til hva jeg skal studere videre, har jeg i hvertfall blitt bestemt på å satse 100 % på det området jeg velger!
For min del har det egentlig alltid vært tre studieretninger som har fristet;
- Media
- Musikk
- Medisin
Jeg elsker å skrive og uttrykke meg. Skrive essay, noveller & artikler. Rett og slett kommunisere & prate, og året vi var på besøk på BBC var virkelig et høydepunkt. Jeg hadde elsket å bruke mine dager på å fotografere, være der det skjer, uttrykke meg foran kamera eller på et A4 ark eller f. eks å studere og arbeide med scriptwriting. Politikk interesserer meg, internasjonale forhold & menneskerettighteter, alt dette er temaer man kan spesialisere seg innen. En hverdag full av reising & media må være en fantastisk hverdag. Kanskje dette er den rette veien for meg?
Men samtidig, har jeg alltid elsket musikk. Jeg elsker å synge. Spille gitar. Skrive egne sanger. Selve musikkindustrien interesserer meg. Kanskje jeg rett og slett skulle satset på musikk? Det er jo virkelig ikke lett å få en suksessfull karriere innen musikk, men samtidig vet man aldri om man ikke prøver? Går det dårlig, kan man alltids arbeide som en sangforfatter. Man kan alltids bruke kunnskaper innen musikk til å arbeide som journalist. Man kan alltids bli manager. En drøm hadde vært å fått spille i musikaler. Det finnes alltid muligheter. Kanskje jeg sitter her og drømmer meg veldig langt bort. Men om man aldri prøver, vil man jo i hvertfall aldri få vite om det kunne blitt noe?
Tilslutt, har vi medisin. Som ei jente som gikk samfunnsfaglig linje på vgs, med kun S1 matte & biologi 1, er jeg kanskje ikke den typiske realfagsjenta. Men det har allikevel alltid vært en slags drøm å bli lege. "Grey's anatomy" står på døgnet rundt etterfulgt av "Private practice". Det har blitt lest side opp og side ned om de ulike spesialiseringene man kan ta, sykdommer & det har vært en drøm å være med i leger uten grenser. Å faktisk gjøre en forskjell. å faktisk redde liv. Selvom jeg kun har hatt S matte og biologi, hadde jeg svært gode karakterer i realfagene. Jeg må arbeide ti ganger hardere enn med språk og mediefag, men jeg vet jeg kan klare det. Men vil jeg egentlig like å arbeide så tett på mennesker? Betyr dette mer for meg enn å skrive og uttrykke meg eller å bruke stemmen min & skrive tekster?
Så med andre ord, kan man vel si jeg er ganske "screwed" her jeg sitter og venter på en åpenbaring. For den åpenbaringen kommer mest sannsynlig ikke, tilslutt må man kun ta et valg. Et valg som også innebærer hvilket land jeg skal studere i og at valgfriheten ikke er like stor om valget faller på medisin. Tenk hvor ulikt livet mitt blir som journalist & programleder, i forhold til et eller annet innen musikk eller til og med lege. Tenk hvor annerledes årene som student blir. Vanskelighetsgraden. Livet etterpå. Ved å ta dette valget, tar man valget om hvem man vil være. Hvem man kommer til å bli.
En ting er i hvertfall sikkert, jeg skal lykkes. Med det jeg velger å satse på, skal jeg være best. Jeg skal bli akkurat det jeg drømmer om. Jeg tror ikke på begrensninger, kun de begrensningene man setter for seg selv. Jeg skal søke på de beste universitetene. Jeg skal reise & studere i utlandet. Så spørsmålet er egentlig ikke hva jeg kan bli, hva jeg kan lykkes som, men heller hvem jeg vil være. Hvem jeg vil bli. Akkurat hva jeg liker aller best.
En ting jeg er sikker på er at jeg må studere noe jeg elsker. Ved å nå gå på et studium jeg føler jeg ikke får bruk for, hvor det ikke er et mål & selve studievalget er veldig feil, så merker jeg at jeg må velge noe jeg er lidenskapelig opptatt av. Det må enten være et studium som jeg elsker eller i hvertfall et yrke eller mål i enden av tunnelen. Slik at selv om jeg ikke syns mitt år med fransk har hjulpet meg til hva jeg skal studere videre, har jeg i hvertfall blitt bestemt på å satse 100 % på det området jeg velger!
For min del har det egentlig alltid vært tre studieretninger som har fristet;
- Media
- Musikk
- Medisin
Jeg elsker å skrive og uttrykke meg. Skrive essay, noveller & artikler. Rett og slett kommunisere & prate, og året vi var på besøk på BBC var virkelig et høydepunkt. Jeg hadde elsket å bruke mine dager på å fotografere, være der det skjer, uttrykke meg foran kamera eller på et A4 ark eller f. eks å studere og arbeide med scriptwriting. Politikk interesserer meg, internasjonale forhold & menneskerettighteter, alt dette er temaer man kan spesialisere seg innen. En hverdag full av reising & media må være en fantastisk hverdag. Kanskje dette er den rette veien for meg?
Men samtidig, har jeg alltid elsket musikk. Jeg elsker å synge. Spille gitar. Skrive egne sanger. Selve musikkindustrien interesserer meg. Kanskje jeg rett og slett skulle satset på musikk? Det er jo virkelig ikke lett å få en suksessfull karriere innen musikk, men samtidig vet man aldri om man ikke prøver? Går det dårlig, kan man alltids arbeide som en sangforfatter. Man kan alltids bruke kunnskaper innen musikk til å arbeide som journalist. Man kan alltids bli manager. En drøm hadde vært å fått spille i musikaler. Det finnes alltid muligheter. Kanskje jeg sitter her og drømmer meg veldig langt bort. Men om man aldri prøver, vil man jo i hvertfall aldri få vite om det kunne blitt noe?
Tilslutt, har vi medisin. Som ei jente som gikk samfunnsfaglig linje på vgs, med kun S1 matte & biologi 1, er jeg kanskje ikke den typiske realfagsjenta. Men det har allikevel alltid vært en slags drøm å bli lege. "Grey's anatomy" står på døgnet rundt etterfulgt av "Private practice". Det har blitt lest side opp og side ned om de ulike spesialiseringene man kan ta, sykdommer & det har vært en drøm å være med i leger uten grenser. Å faktisk gjøre en forskjell. å faktisk redde liv. Selvom jeg kun har hatt S matte og biologi, hadde jeg svært gode karakterer i realfagene. Jeg må arbeide ti ganger hardere enn med språk og mediefag, men jeg vet jeg kan klare det. Men vil jeg egentlig like å arbeide så tett på mennesker? Betyr dette mer for meg enn å skrive og uttrykke meg eller å bruke stemmen min & skrive tekster?
Så med andre ord, kan man vel si jeg er ganske "screwed" her jeg sitter og venter på en åpenbaring. For den åpenbaringen kommer mest sannsynlig ikke, tilslutt må man kun ta et valg. Et valg som også innebærer hvilket land jeg skal studere i og at valgfriheten ikke er like stor om valget faller på medisin. Tenk hvor ulikt livet mitt blir som journalist & programleder, i forhold til et eller annet innen musikk eller til og med lege. Tenk hvor annerledes årene som student blir. Vanskelighetsgraden. Livet etterpå. Ved å ta dette valget, tar man valget om hvem man vil være. Hvem man kommer til å bli.
En ting er i hvertfall sikkert, jeg skal lykkes. Med det jeg velger å satse på, skal jeg være best. Jeg skal bli akkurat det jeg drømmer om. Jeg tror ikke på begrensninger, kun de begrensningene man setter for seg selv. Jeg skal søke på de beste universitetene. Jeg skal reise & studere i utlandet. Så spørsmålet er egentlig ikke hva jeg kan bli, hva jeg kan lykkes som, men heller hvem jeg vil være. Hvem jeg vil bli. Akkurat hva jeg liker aller best.
- Veronica
Kommentarer
Legg inn en kommentar